Men denne nye og vidunderlige tro lærte meg hvorfor inspirerte forfattere hadde grunnet så mye over legemets oppstandelse; det var fordi hele vesenet sov i graven. Jeg kunne nå klart se villfarelsen i vårt tidligere standpunkt. Forvirringen og det unødvendige ved en endelig dom, etter at de avdøde sjeler allerede engang hadde blitt dømt og bestemt til deres skjebne, var meget tydelig for meg nå. Jeg så at håpet til de etterlatte er å kunne se fram til en herlig dag hvor Livgiveren skal bryte gravens lenker og de rettferdig døde skal reise seg og forlate deres fengsel for å ikles herlig udødelig liv.