Vi leser her de advarslene som Gud ga til det gamle Israel. Det var ikke til hans gode behag at de skulle streife rundt i ørkenen så lenge; hadde de underkastet seg og elsket å bli ledet av ham, ville han straks ha brakt dem til det lovede land. Men fordi de så ofte skuffet ham i ørkenen, sverget han i sin vrede at de ikke skulle få komme inn til hans hvile selv om det ville redde to som fulgte ham helhjertet. Gud forlangte at hans folk skulle stole på ham alene. Han ønsket ikke at de skulle få hjelp fra dem som ikke tjente ham.