Denne mannen hadde lagt merke til Kristi forunderlige gjerninger. Han var forbauset over hans klare tankegang, hans overlegne dømmekraft og den ærligheten han behandlede alle de saker med som ble ført fram for ham. Han hørte Kristi mektige taler, hans alvorlige fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne. Dersom slike myndige ord kunne bli talt til broren, da ville han ikke våge å nekte den krenkede mann hans del. Han forsøkte å få Kristus på sin side. Si til min bror, sa han, at han skal skifte arven med meg.*