Peter forsøkte å huske det som nettopp var hendt. Han hadde sovnet lenket til to vakter. Sandaler og kappe var tatt fra ham. Nå stod han fullt kledd. Håndleddene var hovne etter de fryktelige lenkene. Da forstod han at friheten ikke var et bedrag. Han verken drømte eller så syner. Han var virkelig fri. Om morgenen skulle han ha vært ført bort for å dø, men en engel hadde befridd ham fra både fengsel og død. Da Peter kom til seg selv igjen, sa han: "Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes' hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på."