Som representanter for Kristus skulle apostlene komme til å få avgjørende betydning for verden. Kjensgjerningen at de var ganske vanlige mennesker, styrket deres innflytelse heller enn å svekke den. Tilhørernes tanker måtte ledes bort fra dem og til Frelseren, som fremdeles samarbeidet med dem selv om ingen kunne se ham. Apostlenes vidunderlige undervisning vitnet om en styrke og tillit som overbeviste alle om at de arbeidet i Kristi kraft og ikke sin egen. De vitnet ydmykt om at han som jødene korsfestet, var livets fyrste og sønn til den levende Gud, og at det var i hans navn de utførte de samme gjerninger han hadde gjort.