Endelig skimtet han byen på de sju fjellene i det fjerne. Dypt beveget kastet han seg til jorden og utbrøt: «Hellige Roma, jeg hilser deg!» – Samme, b.2, kap.6. Han gikk inn i byen, besøkte kirkene, lyttet til de utrolige historiene som prestene og munkene fortalte og utførte alle de seremoniene som var påkrevet. Overalt så han ting som fylte ham med forbauselse og gru. Han så den ugudeligheten som hersket på alle nivåer innenfor prestestanden. Han hørte hvordan prelatene kom med frekke vitser og ble forferdet over deres blasfemiske framferd, selv under messen. Når han var sammen med munker og andre borgere, møtte han utskeielser og umoral. Uansett hvor han snudde seg, så han ugudelighet i stedet for fromhet. «Ingen kan forestille seg hvilke synder og skammelige handlinger som blir begått i Roma», skrev han. «Man må se og høre det for å tro det. Derfor pleier folk også å si: «Dersom det finnes et helvete, så er Roma bygd over det. Det er en avgrunn som all slags synd strømmer ut fra.» – Samme, b.2, kap.6.