Munnskjenken hadde gitt uttrykk for dyp takknemlighet overfor Josef både for den gledelige rydningen av drømmen og for de mange vennehandlinger. Til gjengjeld fortalte Josef på en gripende måte om sitt eget urettferdige fangenskap, og bad ham bringe hans sak frem for kongen. "Kom meg i hu, når det går deg vel," sa han, "og vis barmhjertighet mot meg, så du taler om meg fot Farao og hjelper meg ut av dette hus! For de har stjålet meg fra hebreemes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som de kunne sette meg i fengslet for."