Seks av de byene som var tildelt levittene - tre på hver side av Jordan ble utpekt som tilfluktsbyer. Hit kunne manndrapere søke tilflukt. Moses hadde påbudt at det skulle utpekes slike tilfluktsbyer "for at en manndraper som av vanvare slår noen i hjel, kan fly dit. Disse byer skal I ha til tilflukssteder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, for at han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten." Det hersket nemlig fra gammelt av en skikk med privat hevn. Ifølge denne skikken skulle den nærmeste slektning eller arving til den avdøde straffe drapsmannen. Hvis det ikke var tvil om skyldspørsmålet, var det ikke nødvendig å vente til dommerne hadde prøvet saken. Hevneren kunne forfølge forbryteren hvor som helst og drepe ham på stedet. Herren fant ikke tiden inne til å avskaffe denne skikken på det tidspunkter. Til gjengjeld sørget han for at manndrapere som hadde begått drap av vanvare, kunne redde livet.