Forbauselsen var tydelig på begge sider av frontlinjen. Alle hadde regnet med at David ville bli drept. Men da stenen for gjennom luften og traff sitt mål, så de hvordan den veldige krigeren skalv mens han rakte hendene frem for seg som om han plutselig var blitt blind. Kjempen vaklet og falt til jorden som et felt eiketre. David nølte ikke et eneste øyeblikk. Han kastet seg over filisteren som lå utstrakt på jorden, og med begge hendene grep han fatt i det tunge sverdet til Goliat. For et øyeblikk siden hadde kjempen skrytt av at han ville bruke det til å hugge hodet av den unge mannen og gi kroppen hans til føde for fuglene. Nå ble sverdet løftet, og hodet til den hovmodige krigeren ble skilt fra resten av kroppen. Samtidig lød det et seiersrop fra Israels leir. |