Faren vil ikke at noe hånlig blikk skal få se sønnens elendighet og usle filler. Han tar fra sine egne skuldrer den rike godseierens vide, praktfulle kappe og kaster den omkring sønnens radmagre skikkelse. Nå hulker unggutten ut sin dyptfølte anger: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn." Faren holder ham tett inn til seg og fører ham hjem. Gutten får overhodet ikke noen anledning til å sette fram sin planlagte bønn om en tjenerstilling. Han er sønn og skal æres med det aller beste som kan skaffes. Han er en som de oppvartende mennene og kvinnene skal respektere og tjene.