Verden betrakter med forundring mennesker som er i besittelse av slike prinsipper. Egenkjærlige, pengekjære mennesker lever bare for å skaffe seg rikdom, ære og forlysteiser i denne verden. De taper helt den evige verden av syne. Men slike verdslige gjøremål vil ikke være den altoppslukende interessen hos den som følger Kristus. Hos den blir det store i livet nettopp dette å gjøre noe for å frelse dem som står uten Kristus og uten håp i verden. Verden forstår riktignok ikke et slikt menneske som har de evige verdiene for øye. For det er helt annerledes på et vesentlig punkt: Kristi kjærlighet og dens frelsende kraft har tatt bolig i hjertet. Denne kjærligheten behersker alle andre motiv og hever sin eier over denne verdens dårlige innflytelse.