De unge har betingelser som hvis de ble brukt riktig, kunne gjøre dem skikket til nesten hvilken som helst betrodd stilling. Dersom de hadde satt seg som mål å bli lært opp til å bruke og utvikle de kreftene Gud har gitt dem, på en slik måte at de kunne bli til nytte og velsignelse for andre, ville deres sinn ikke bli forkrøplet etter et mindreverdig ideal. De ville åpenbare en tankedybde og prinsippfasthet og være gjenstand for innflytelse og respekt. De ville øve en høynende innflytelse over andre, og dette ville lede sjeler til å se og erkjenne kraften i et forstandig kristenliv. De som er mer opptatt med å pryde sitt legeme og stille seg til skue enn å utvikle sine evner og krefter til størst nytte for å kunne ære Gud, innser ikke sitt ansvar overfor Gud. De blir tilbøyelige til å være overflatiske i alt de foretar seg, og de vil senke sin dyktighet og forkvakle sine åndsevner. |