Herren plantet sin menighet som et vintre på en fruktbar mark. Med største omhu pleiet han den, for at den skulle bære rettferdighetens frukter. Han sier: "Hva var det mer å gjøre med min vingård?" Es. 5, 4. Men dette vintreet som Gud plantet, har bøyd seg til jorden og tvunnet sine slyngtråder omkring menneskelige støtter. Grenene fra det strekker seg vidt og bredt, men det bærer frukten av et ødelagt vintre. Vingårdens herre sier: "Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode?"