Dersom de som er hovmodige og fulle av selvovervurdering, uhindret fortsetter sitt løp, hvordan vil da forholdene bli i menigheten? Hvordan skal man kunne rette på de feil som finnes hos disse viljesterke, ærgjerrige menneskene? Ved hvilke midler skal Gud kunne nå dem,? Hvordan skal han kunne sette sin menighet i rette skikk? Det oppstår stadig meningsforskjell, og det er ofte frafall i menigheten. Når det oppstår strid og splid, hevder alle parter at de har rett og at de har en uskadd samvittighet. De vil ikke ta imot lærdom av dem som lenge har båret arbeidets byrde og som de har grunn til å tro har vært ledet av Herren. Lys er blitt sendt for å spre mørket omkring dem, men de har vært for stolte i hjertet til å ta imot det, og de velger mørket. De forakter Guds råd fordi det ikke faller sammen med deres synspunkter og planer og ikke godtar deres uriktige karaktertrekk. Virkningen av Guds Ånd, som ville ha fått dem i den rette stilling dersom de var villige til å ta imot den, har ikke foregått på den måte som de syntes, om eller som har smigret deres selvrettferdighet. Lyset som Gud har gitt, er ikke lys for dem, og de vandrer i mørket. De påstår at man ikke kan sette mer lit til dømmekraften hos en som har hatt en sa lang erfaring og som Herren har undervist og brukt til å utføre en særskilt gjerning, enn de kan til enhver annens dømmekraft. Er det Guds plan at de skal ga fram på en slik måte? Eller er det en virksomhet som blir utfoldet av ham som er fiende til all rettferdighet for å holde sjelene i mørke, for å binde dem i kraftige villfarelser som de ikke kan bryte fordi de har stilt seg utenfor området av de midler Gud har bestemt til å ta seg av hans menighet?