Reis opp de falne
Selv om en mann kan være sunket ned i syndens største dybder, er det mulighet for å redde ham. Mange har mistet sansen for evige realiteter, mistet Guds likhet, og de vet neppe om de har en sjel å frelse eller ikke. De har hverken tro på Gud eller tillit til mennesker. Men de kan forstå, og de setter pris på, handlinger som grunner seg på praktisk sympati og hjelpsomhet. Det er noen som uten å være drevet av jordisk ros eller belønning kommer inn i deres hjem og hjelper de syke, metter de sultne, kler de nakne og viser på en kjærlig måte alle hen til ham som har en kjærlighet og medynk som det menneskelige redskapet bare er en budbringer om. Når de ser dette, rører det deres hjerter. Takknemligheten våkner. Troen blir tent. De ser at Gud har omhu for dem, og de er villige til å høre når hans Ord blir åpnet.