Slike som ikke lever et hellig liv og som ikke er kvalifisert til å forkynne den nåværende sannhet, går ut på misjonsmarken uten å være godkjent av menigheten eller av søsken i alminnelighet. Forvirring og splid blir følgen. Noen har en teoretisk kjennskap til sannheten og kan ordlegge seg, men mangler åndelighet, dømmekraft og erfaring. De mangler en riktig forståelse av mange ting som det er meget viktig å forstå, før de kan forkynne sannheten. Andre har ikke ordet i sin makt, men fordi noen få søsken hører at de nå og da ber åndelige bønner og gir en interessant utleggelse av Ordet, blir de presset ut på misjonsmarken for å utføre en gjerning som Gud ikke har kvalifisert dem til, og som de ikke har tilstrekkelig erfaring og dømmekraft for. De blir stolte, opphøyer seg selv og virker under det selvbedraget at de er arbeidere i Herrens vingård. De kjenner ikke seg selv. De mangler sunn dømmekraft, evnen til argumentere tålmodig og skryter av seg selv og påstår mange ting som de ikke kan bevise fra Guds ord. Gud vet dette, derfor kaller han ikke slike til å virke i disse farlige tider. Søsken burde være forsiktige med å sende ut på feltet dem som han ikke har kalt.