I den siste samtalen med disiplene kvelden før korsfesteisen unnlot Frelseren å komme inn på de lidelser han hadde gjennomgått og fremdeles stod overfor. Han nevnte ikke noe om ydmykelsen som ventet. I stedet samtalte han med dem om noe som kunne styrke deres tro. Han fikk dem til å se fram til gledene som venter alle som seirer. Kristus var sikker på at han kunne gjøre mer for sine disipler enn han hadde lovt, og det gledet ham. Fra ham skulle det strømme en kjærlighet og medfølelse som ville rense sjelens tempel og gjøre mennesker mer lik ham i karakter. I Den Hellige Ånds kraft skulle hans sannhet gå fra seier til seier.