Da Tausen kom tilbake til Danmark, oppsøkte han det gamle klosteret sitt. Ennå var det ingen som mistenkte ham for å være lutheraner, og han røpet heller ikke sin hemmelighet. Uten å vekke fordom hos sine klosterbrødre prøvde han å lede dem til en renere tro og et helligere liv. Han leste og forklarte Bibelen for dem, og til sist forkynte han Kristus som synderes rettferdighet og eneste håp om frelse.