Nådens rike ble opprettet like etter syndefallet da frelsesplanen ble iverksatt. Det eksisterte allerede i Guds plan og kom til uttrykk i Hans løfte, og ved tro fikk mennesket borgerrett der. Likevel ble det ikke til virkelighet før ved Kristi død. Selv etter at Han hadde begynt sin gjerning på jorden, kunne Han ha valgt ikke å gi sitt liv på Golgata fordi Han var lei av menneskenes trass og utakknemlighet. I Getsemane ristet smertens beger i hånden Hans. Selv da kunne Han ha tørket den blodige svetten av pannen og latt den falne slekten omkomme i sin synd. Hvis Han hadde gjort det, ville det ikke vært noen frelse for syndige mennesker. Men da Frelseren ofret livet på korset og ropte med sitt siste åndedrag: «Det er fullbrakt!», ble frelsesplanen fullført. Løftet om frelse til det falne menneskeparet i Edens hage ble stadfestet. Nådens rike som før bare hadde eksistert i form av Guds løfter, ble nå opprettet.