Bibelen omtaler også andre liknende tilfeller. Datteren til kvinnen fra Fønikia i Syria var hardt plaget av en ond ånd som Jesus drev ut ved å tale til den. Mark 7,26-30. Vi leser om «en demonbesatt som var blind og stum» (Matt 12,22), og om en ung mann som hadde en demon som ofte hadde «kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham.» (Mark 9, 17-27), og likeså om en besatt person som ble pint «av en uren demons ånd» og som forstyrret sabbatsfreden i synagogen i Kapernaum. Luk 4, 33-36. Jesus helbredet dem alle, for Han hadde medlidenhet med dem. Så å si hver gang talte Kristus til den onde ånden som til et fornuftsvesen og befalte den å fare ut av sitt offer og aldri komme tilbake. De kristne i Kapernaum så Hans makt, og de ble forferdet og sa til hverandre: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler Han de urene åndene, og de kommer ut.» Luk 4,36.