Selv om Guds folk blir omgitt av fiender som er fast bestemt på å utrydde dem, er de ikke redde for å bli forfulgt for sannhetens skyld. Men de er engstelige for at de ikke har angret all synd, og at de på grunn av egne feil og mangler ikke vil få del i Frelserens løfte om at Han vil bevare dem gjennom «den prøvelsens time som skal komme over hele verden.» Åp 3,10. Hvis de med sikkerhet visste at deres synd var tilgitt, ville de ikke vike tilbake for tortur eller død. Men hvis de skulle vise seg uverdige og miste livet på grunn av sine egne karaktermangler, ville de føre skam over Guds hellige navn.