Idet profeten Jesaja ser fram til den tiden da Satans makt er brutt, utbryter han: «Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne (eng. KJV: Lucifer), morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: ’Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.’ De som ser deg, skal stirre på deg, granske deg og si: ’Er dette mannen som fikk jorden til å skake, som rystet kongeriker, som gjorde verden lik en ørken og som rev ned byene i den, som aldri slapp sine fanger løs?’» Jes 14,12-17. I 6000 år har Satan «rystet jorden.» Han «gjorde verden lik en ørken,... rev ned byene i den,» og «aldri slapp (han) sine fanger løs.» I denne tiden har Guds folk vært i hans fengsel, og han ville ha holdt dem i fangenskap til evig tid hvis Kristus ikke hadde brutt lenkene og satt fangene fri.