Esau hadde ringeaktet pakrens velsignelser. Han hadde satt de timelige goder over de åndelige, og han fikk det han ønsket. Han valgte selv å bli skilt fra Guds folk. Jakob hadde valgt troens arv. Han hadde prøvd å oppnå den gjennom list, bedrag og løgn. Men Gud sørger for at hans synd virker til det gode, og i alle hans bitte erfaringer senere i livet mistet han aldri målet av syne eller angret sitt valg. Han hadde gjort den erfaring at når han satte sin lit til menneskelig dykrighet og lisr for å sikre seg velsignelsen, hadde han kjemper mot Gud. |