Gud førte israelittene ut av Egypt for at de skulle bosette seg i Kanaans land som et rent, hellig og lykkelig folk. For å nå dette målet påla han dem en disiplin som var til gagn både for dem selv og deres etterkommere. Dersom de hadde vært villige til å holde appetitten under kontroll, og vært lydige mot de fornuftige rerningslinjene han gav, ville svakhet og sykdom ha vært ukjent blant dem, og deres etterkommere ville ha hatt både fysisk og mental styrke. De ville ha hatt en klar oppfatning av sannhet og plikt, en skarp forstand og en sunn dømmekraft. Men deres uvillighet til å underkaste seg de krav og begrensninger som Gud la på dem, hindret dem for en stor del i å nå det høye nivå han ønsket for dem, og i å motta de velsignelser han gjerne ville gi dem. |