Israelsfolket lovpriste Gud under løvhyttefesten når de tenkte på hvordan han i sin barmhjertighet hadde utfridd dem fra trelldommen i Egypt og vist omsorg for dem under pilegrimsvandringen i ørkenen. De kunne også fryde seg i bevisstheten om at Gud hadde tilgitt deres synd og tatt imot dem, takket være tjenesten på soningsdagen som nettopp var slutt. Men når Herrens gjenløste er blitt samlet inn i det himmelske Kanaan, skal de for alltid være befridd for forbannelsens trelleåk, for "vi vet at alt som er skapt;. stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag".' Da vil de bryte ut i en ubeskrivelig jubel. Kristi store soningsverk for menneskene er fullbyrdet, og deres synd er utsletter for alltid.