Han gjorde det slik at de halte gikk, de døve hørte og de blinde så. Han renset de stakkars spedalske og helbredet de verkbrudne og slike som var plaget av alle slags sykdommer. På hans ord måtte til og med djevlene fare ut av dem som de hadde tatt i eie. De som så dette under, ropte i stor undring: "Hvem er dog dette at han byr de urene ånder med myndighet og makt, og de farer ut?" På Jesu befaling kunde Peter gå på sjøen, men han måtte holde blikket festet på Frelseren. Så snart han vendte øynene bort fra ham, begynte han å tvile og å synke. Da ropte han: "Herre, frels meg!" Og Frelseren rakte hånden ut og løftet ham opp. Når noen roper til Kristus om hjelp, er hans hånd rakt ut til frelse for dem. |