Kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesker
Guds Ord må ha en helliggjørende virkning på vår omgang med alle våre medmennesker. Sannhetens surdeig vil ikke skape kappestrid, ærgjerrighet eller ønske om å være den første. Sann, guddommelig kjærlighet er ikke selvisk eller foranderlig. Den er ikke avhengig av ros fra andre mennesker. Den som har tatt imot Guds nåde i hjertet, vil være fylt av kjærlighet til Gud og kjærlighet til menneskene Kristus døde for. Han kjemper ikke for å bli på skjønnet. Han elsker andre, ikke fordi de elsker ham og søker å behage ham, heller ikke fordi de setter pris på det han gjør, men kort og godt fordi de er Kristi eiendom, en eiendom han har kjøpt så uendelig dyrt. Noen ganger blir hans hensikter, ord og handlinger misforstått eller stilt i et falskt lys. Men han blir ikke sint for det. Han fortsetter bare rolig sin gang. Han er vennlig og full av omtanke, liten i egne øyne, men likevel forhåpningsfull, for han stoler alltid på Guds nåde og barmhjertighet.