Jesus blir gravlagt
Da Kristus døde, mistet disiplene alt håp. De så de lukkede øynene og det senkede hodet, det sammenfiltrede og blodige håret, de gjennomstukne hendene og føttene, og deres fortvilelse var ubeskrivelig. Helt til det siste hadde de trodd at han ikke ville dø. De kunne knapt tro at det virkelig var gått slik. Overveldet som de var av sorg, kunne de ikke huske at han på forhånd hadde fortalt dem nettopp det som nå var skjedd. Ikke noe av det han hadde sagt, gav dem trøst nå. De så bare korset og det blodige offeret. For dem var fremtiden bare et fortvilelsens mørke. Deres tro på Jesus var tilintetgjort. Men aldri hadde de elsket sin Herre slik som nå. Aldri før hadde de i den grad følt hva han betydde for dem, og hvor mye de behøvde at han var hos dem.