Det er vår plikt å hjelpe hverandre. Det er ikke alltid vi kommer i kontakt med omgjengelige kristne, slike som er elskverdige og vennlige. Mange har ikke fått den riktige oppdragelsen. De har en skjev karakter, de er harde og knudrete og syntes å være tverre i alle henseender. Når vi hjelper disse slik at de ser sine mangler og retter på dem, må vi være forsiktige så vi ikke blir utålmodige og irritert over feilene hos vår neste. Noen som bekjenner Kristus, er ubehagelige. Men det skjønne ved kristelig dyd vil forvandle dem dersom de med flid vil ta fatt på den oppgaven å tilegne seg den saktmodighet og ydmykhet som finnes hos dem som de følger, fordi de husker på at "ingen av oss lever for seg selv". Rom. 14,7. Kristi medarbeidere, hvilken opphøyet stilling!