Jeg har sett den orden, den fullkomne orden som rår i himmelen, og jeg er blitt grepet når jeg har lyttet til den fullkomne musikken der. Når jeg har kommet ut av synet, har sangen her nede forekommet meg svært skurrende og disharmonisk. Jeg har sett grupper av engler stilt opp i formasjoner, hver med en harpe av gull. På enden av harpen var det en innretning som kunne skrus slik at harpen ble stemt opp og tonene forandret. Fingrene beveget seg ikke likegyldig over strengene, men de berørte forskjellige strenger for å få frem forskjellige lyder. Det er en engel som alltid leder, som først rører ved harpen og slår an tonen. Deretter tar alle del i himmelens herlige, fullkomne musikk. Den kan ikke beskrives. Det er tone klang, himmelsk, guddommelig, mens Jesu bilde stråler ut fra hvert ansikt og skinner med en uforklarlig herlighet.