De som Gud ikke har kalt til arbeidere, er ofte de som er mest overbeviste om at de virkelig er det, og at de har en meget betydnmgsfull oppgave. Ute på misjonsmarken øver de som oftest ingen god innflytelse. Allikevel har de noen steder en viss grad av suksess. Dette får dem, og andre, til å tro at de uten tvil er kalt av Gud. Det at noen mennesker har suksess er ikke noe avgjørende bevis for at de er kalt av Gud. For Guds engler påvirker nå hjertene til hans oppriktige barn for å vise dem den nåværende sannhet for at de kan ta imot den og leve. Selv om selv-sendte mennesker stiller seg der hvor Gud ikke har satt dem og hevder at de er lærere, og sjeler tar imot sannheten etter å høre dem forkynne den, så er dette ikke noe bevis på at Gud har kalt dem. De sjeler som tar imot sannheten fra dem, går gjennom prøvelser og trengsler når de etterpå oppdager at disse menneskene ikke stod under Guds ledelse. Selv om ugudelige mennesker forkynner sannheten vil noen ta imot den. Men det setter ikke dem som forkynte den i et mer gunstig forhold til Gud. Ugudelige mennesker er fortsatt ugudelige mennesker. Deres straff vil bli i overensstemmelse med det bedraget de øvet over dem som var elsket av Gud, og etter den uorden de har skapt i menigheten. Deres synder vil ikke forbli skjult, men vil bli åpenbart på Guds vredes store dag.