Igjen fikk jeg se faren ved å la dem som Gud ikke har kalt, reise. Hvis de virkelig har noe fremgang, vil deres manglende kvalifikasjoner vise seg. Uforstandige skritt vil bli tatt. Av mangel på visdom vil noen dyrebare sjeler bli brakt dit hvor de aldri kan nåes igjen. Jeg så at menigheten burde føle sitt ansvar. Den skulle omhyggelig og oppmerksomt se på livet, kvalifikasjonene og den ahninnelige vandel til dem som ønsker å være lærere. Hvis ugjendrivelige bevis ikke er gitt for at Gud har kalt dem, og at et "ve" er over dem hvis de ikke følger kallet, er det menighetens plikt å gjøre det kjent at disse personene ikke er akseptert som lærere av menigheten. Dette er det eneste skritt som menigheten kan ta for å skape klare linjer i denne saken, for ansvaret hviler på den.