Landshøvdingens jødiske kone visste godt at den loven hun så skammelig brøt, var hellig, men hennes fordom mot mannen fra Golgata stålsatt" hennes hjerte mot livets ord. Feliks hadde derimot aldri hørt sannheten, men Den Hellige Ånds påvirkning førte til at han ble overbevist og sterkt grepet av det han hørte. Samvittigheten var våknet og gav seg til kjenne. Feliks forstod at Paulus hadde rett. Han begynte å tenke tilbake på en fortid i synd. Skremmende klart så han for seg alt det skjulte i en ungdomstid preget av utsvevelser og blods utgytelse. Det samme gjaldt det mørke rullebladet med alt det vonde som var skjedd senere. Han så seg selv som lidderlig, grusom og grisk. Sannheten hadde aldri kommet ham så nært inn på livet før. Aldri hadde han vært så fylt av redsel. Bare tanken på at alt det skjulte i hans kriminelle løpebane lå åpent for Gud, og at han en gang ville bli dømt etter sine gjerninger, fikk ham til å skjelve av skrekk.