Her tenker apostelen ikke på dem som åpenlyst lever ugudelig, men på bekjennende kristne som lar seg lede av tilbøyeligheter og blir trellbundet av selvet. Slike mennesker hører kun på lærdommer som ikke irettesetter deres synder eller fordømmer deres nytelsessyke livsstil. Klare ord fra Kristi trofaste tjenere støter dem, og de velger lærere som roser og smigrer. Blant dem som kaller seg forkynnere, finnes det noen som preker menneskers lære i stedet for Guds ord. De er utro i sitt kall og fører på avveier dem som søker åndelig veiledning.