Overalt hører de om sammensvergelser og er vitne til opprør. De føler et sterkt ønske og en lengsel etter at det store frafallet må ta slutt, og at det må bli en ende på de ugudeliges ondskap. Men samtidig som de ber Gud om å stanse opprøret, bebreider de seg selv at de ikke makter å stå imot og demme opp for ondskapens flodbølge. De føler at dersom de hadde brukt alle sine evner i tjenesten for Kristus og gått fram i Hans kraft, ville Satan ikke så lett kunne få dem i sin makt. De ydmyker seg for Gud og viser til at de har angret sine synder. Nå gjør de krav på løftet fra Jesus: «La ham heller gripe tak i Min styrke, så han kan slutte fred med Meg. Ja, la ham slutte fred med Meg!» Jes 27,5. De mister ikke troen selv om de ikke får øyeblikkelig bønnesvar. Til tross for at de er plaget av angst, frykt og fortvilelse, fortsetter de å be. De setter sin lit til Guds makt likesom Jakob klamret seg til engelen, og de roper: «Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!»