De menighetene som var under pavens kontroll, ble ganske tidlig tvunget til å anerkjenne søndagen som helligdag. Midt i all villfarelse og overtro ble mange, selv blant Guds trofaste folk, så rådville at selv om de helligholdt sabbaten, lot de være å arbeide om søndagen. Men kirkens ledere var likevel ikke fornøyde. De forlangte ikke bare at folk skulle holde søndagen hellig, men også at de skulle vanære sabbaten. I harde ordelag fordømte de alle som våget å holde den i hevd. Man kunne bare være lydig mot Guds bud uforstyrret ved å flykte fra romerkirkens innflytelse.