Men selv i dette øyeblikk knurret han ikke mot Gud, men styrket sitt sinn ved å betrakte bevisene på Guds godhet og trofasthet. Denne sønnen var en uventet gave. Kunne da ikke han som hadde gitt ham denne gaven, ta tilbake det som var hans eget? I tro gjentok han løftet: "I Isak skal det nevnes deg en ætt." Det var en ætt så talløs som sanden ved havets bredd. Isak ble født ved et mirakel. Kunne da ikke den makt som gav ham livet, også gi ham det tilbake? Abraham så lenger enn til de synlige ting, og derfor kunne han gripe Guds løfte. "Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde."