Det er en påfallende kontrast mellom Isaks handlemåte og de unges atferd i vår tid, selv blant bekjennende kristne. Unge mennesket syntes altfor ofte å mene at i spørsmål om hvem de skal ofre sin kjærlighet på, behøver de bate å rådføre seg med sine egne følelser, og at hverken Gud eller deres foreldre skal øve noen påvirkning. Lenge før de har nådd moden alder, innbiller de seg at de er skikket til å treffe sitt valg helt på egen hånd, uten noen innblanding fra foreldrene. Noen få års ekteskap er gjerne nok til å vise dem at de har tatt feil. Men da er det ofre for sent å rå bot på de sørgelige følger. For den samme mangel på klokskap og selvkontroll som dikterte det forhastede valg, forsterker nå det onde inntil ekteskapet blir et tungt åk. På denne måten har mange ødelagt sin lykke i dette liv og også håpet om evig liv.