Da han innså sin dårskap, var det for sent å vinne velsignelsen tilbake. Slik "ble han avvist, enda han gråtende bad om den. For han fant ikke vei til omvendelse." Esau mistet ikke muligheten til å søke Guds nåde gjennom anger, men han kunne ikke få førstefødselsretten tilbake. Hans sorg skyldtes ikke overbevisning om synd. Han ønsket ikke å bli forlikt med Gud. Han sørger over syndens følger, men ikke over selve synden..