Jakob ble i Mesopotamia i tyve åt og arbeidet for Laban. Uten hensyn til familieforholdet var Laban oppsatt på å sikre seg alle fordeler ved forbindelsen. Han forlangre fjorren års hardt arbeid for sine to døtre, og resten av tiden ble Jakobs lønn forandret ti ganger. Likevel var han flittig og trofast i tjenesten. Det han sa til Laban da de snakket sammen for siste gang, viser klart hvor omhyggelig han hadde tatt vare på sin fordringsfulle herres interesser. "Nå har jeg vært hos deg i tyve år; dine får og dine geirer har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett opp; der som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til cteg med; jeg godtgjorde selv skaden; av meg krevde du det, enten der var stjålet om dagen, eller det var st jåler om natten. Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øyne."