Men Guds hånd var i ferd med å åpne fengselsportene for ham. Kongen av Egypt hadde en natt to drømmer som syntes å handle om en og samme begivenhet, og som etter alt å dømme varslet en stor katastrofe. Han var ikke i stand til å tyde drømmene, så de var årsak til stadig uro i hans sinn. Spåmennene og de vise i riket kunne heller ikke tyde drømmene. Kongens uvisshet og bekymring ble bare større for hver dag, og engstelsen bredte seg i hele slottet. Den opphissede stemningen fikk munnskjenken til å minnes omstendighetene i forbindelse med den drømmen han selv hadde hatt. Dermed kom han til å tenke på Josef, og han angrer sin glemsomhet og utakknemlighet. Han informerte straks kongen om hvordan han selv og den øverste bakeren hadde fått drømmene sine tyder av en hebraisk fange, og hvordan forutsigelsene var gått nøyaktig i oppfyllelse. |