Tidlig om morgenen samlet Josva folket "stamme for stamme", og den høytidelige og inntrykksfulle seremonien tok til. Skritt for skritt gikk undersøkelsen sin gang. Den skyldige ble kretset inn mer og mer. Først ble stammen utpekt, så slekren, så husstanden, og endelig selve personen. Guds finger pekte ut Akan, sønn av Karmi av Juda stamme, som den skyldige. For å fastslå hans skyld uten skygge av tvil, og for å utelukke enhver påstand om at han ble utettferdig dømt, oppfordret Josva ham høytidelig til å si sannheten. Den ulykkelige mannen avla full tilståelse: "Det er sant, jeg hat syndet mot Hetren, Israels Gud. . . . Jeg så blant byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telr, sølvet underst." Det ble straks sendt folk bort til teltet hans. De fjernet jorden på det angitte stedet, "og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. De tok dem ut av teltet og bar dem med seg til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn".