"ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den ødemark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja, juble og synge med fryd; Libanons herlighet er gitt dem, Karmels og Sarons prakt; de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt." "Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører opplates; da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter frem i ørkenen, og bekker i ødemarken, og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder. . . . Og det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen men skal gå på den, men den høter hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill. Det skal det ingen løve væte, og intet rovdyr skal komme opp på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes det. Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly."'