David visste at han var uskyldig, så han oppsøkte kongesønnen og klaget sin nød for ham. "Hva har jeg gjort, hva er min misgjerning, og hva er min synd mot din far, siden han står meg etter liver?" Jonatan trodde at faren hadde kommet på andre tanker, og at han ikke lenger hadde til hensikt å ta Davids liv. Derfor svarte han: "Langt derifra! Du skal ikke dø; du vet min far gjør intet, hverken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for meg; hvorfor skulle da min far dølge dette for meg? Nei, det er ikke så." Etter at Gud på en så tydelig måte hadde åpenbart sin makt, kunne Jonatan ikke tenke seg at hans far fremdeles var innstilt på å skade David, for det ville jo være åpent opprør mor Gud. Men David var slett ikke overbevist. I dypt alvor sa han til Jonatan: "Så sant Herren lever, og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden."