| På fast grunn 2 kapitel 17. 129. Fra side 127 i den engelske utgave. | tilbake |
Det er en avgrunn mellom et verdslig menneske og en som trofast tjener Gud. Deres tanker, sympati og følelser harmonerer ikke. Den ene gruppen modnes som hvete for Guds kornlager, den andre som klinte for ødeleggelsens ild. Hvordan kan det være noen enhet i hensikt og handling mellom dem? |