Et oppdrag fra kongenes konge
Gud har kalt deg til en stor og viktig gjerning. Han har prøvd å holde deg i age, og teste, lutre og foredle deg slik at hans hellige verk kan bli utført utelukkende med hans ære for øye, en ære som fullt ut tilhører Gud. Hvilken stor tanke at Gud velger ut en mann og fører ham inn i nær kontakt med seg selv og gir ham et oppdrag å utføre, en gjerning å gjøre for ham! En svak mann blir gjort sterk, en tilbakeholdende mann blir modig og den ubesluttsomme blir en handlingens mann, fast og snar. Er det mulig at et menneske betyr så mye at det får et oppdrag fra kongenes konge? Skal verdslig ærgjerrighet få lokke oss bort fra det hellige kall, det opphøyde oppdrag?