”Slik jeg hadde det i ungdommens dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, da Den Allmektige ennå var med meg, og jeg hadde mine sønner omkring meg, ... Når jeg gikk ut til byens port og tok mitt sete på torget, da trakk de unge seg tilbake så snart de fikk øye på meg, de gamle reiste seg og ble stående. Høvdinger holdt opp med å tale og la hånden på sin munn. Stormenn tidde stille" (Job 29,4.5.7-10. se også ”Job 31,32, 29,21-25). |