Denne unyttige tjeneren var ikke uvitende om Guds planer, men han var fast bestemt på å krysse Guds hensikt. Han beskyldte ham for å være urettferdig når han krevde en økning av de talentene som var betrodd ham. Nettopp slik knurr og klage lyder fra mange velhavende som bekjenner seg til å tro sannheten. På samme måten som den utro tjeneren er de redde for at økningen av den talenten Gud har lånt dem, skal bli krevd for å fremskynde utbredelsen av sannheten. Derfor anbringer de den i jordiske skatter og begraver den i jorden og setter den på den måten så fast at de ingenting eller nesten ingenting har å sette i Guds verk. De har begravd den av frykt for at Gud skulle kreve noe av kapitalen eller rentene. Når de på forlangende av sin herre leverer den summen de fikk, kommer de med utakknemlige unnskyldninger for ikke å ha overlatt midlene Gud lånte dem, til pengevekslerne ved å sette dem i hans sak til fremme av verket.