Dere elsker fremdeles dens fornøyelser. Dere vil gjerne ta del i samtaler om verdslige ting. Men når Guds sannhet blir brakt frem i samtalen, har dere ingenting å si. Hvorfor er dere så tause? Hvorfor er dere så snakksomme når det gjelder det verdslige, og så tause om det emne som burde oppta dere mest - det emnet som burde legge beslag på hele deres sjel? Guds sannhet bor ikke i dere.