En stor del av dem som utgjør våre forsamlinger, er i dag døde i overtredelser og synder. De kommer og går akkurat som en dør på sine hengsler. I årevis har de med selvtilfredshet lyttet til de høytideligste og mest hjertegripende sannheter, men de har ikke gjort bruk av dem. Derfor blir de mindre og mindre mottagelige for sannhetens dyrebare skatter. De gripende vitnesbyrd med irettesettelse og advarsel vekker dem ikke til omvendelse. De herligste toner som kommer fra Gud gjennom menneskelige leper - rettferdiggjørelse ved tro og Kristi rettferdighet - finner ikke hos dem noe gjensvar av kjærlighet og takknemlighet. Enda den himmelske kjøpmann legger de kosteligste troens og kjærlighetens klenodier fram for dem, og til tross for at han innbyr dem til å kjøpe av ham "gull glødet i ilden" og "hvite klær å iføre seg" og dessuten "øyesalve" for at de må kunne se, så forherder de sine hjerter mot ham og lar være å ombytte sin lunkenhet med kjærlighet og iver. Hvis de fortsetter i denne tilstand, vil Gud forkaste dem. De gjør seg selv uskikket til å være medlemmer i hans familie.